Forebygging fremfor reparasjon

Det er ikke alt som kan repareres. Derfor trenger samfunnet organisasjoner som retter seg mot forebygging og tidlig innsats.

Tidlig innsats

“Barn er bedre enn bank og børs. Jo tidligere i livsløpet vi legger inn innsatsen, jo mer får vi igjen for pengene.”

Dette er noe vi kan lese i artikkelen til den nobelprisvinnende James Heckman i Science (2006). Jo tidligere i livet vi investere i forebyggende arbeid, jo mer får samfunnet igjen for pengene.

Forebygging og tidlig innsats er en av Speros viktigste oppgaver. Ved at vi bidrar til å identifisere og håndtere problemer på et tidlig tidspunkt, har vi muligheten til å forhindre en uheldig utvikling.

Et viktig prinsipp i dette arbeidet er at våre tiltak foregår på arenaer hvor barn og unge er trygge. Gjerne arenaer hvor alle barn og foreldre møtes.

Et annet viktig prinsipp er at vi motivere til endring, og gjennom å tilby individuelt tilpasset tilbud kan vi nå flere.

alle barn har rett til en god oppvekst

Økonomiske og sosiale forskjeller fortsetter å øke i Norge. Vi må sammen arbeide for å fjerne usosiale forskjeller. God psykisk og fysisk helse er avgjørende, slik også forutsigbar økonomi er.

personer mottok sosialhjelp hver måned i Bergen 2016 (SSB)

barn vokser opp i fattigdom

i alderen 15-29 år står utenfor skole og arbeid

Barn som mottar omsorgstiltak fra barnevernet

Ny ruspolitikk

“De to siste tiårene har Island opplevd en oppsiktsvekkende nedgang i bruk av alkohol, narkotika, og tobakk blant ungdom. Ikke noe annet land i Europa kan vise til lignende reduksjon av ungdoms rusbruk. ”

Vi i Spero foreningen mener at det alt for ofte er mangelfull forebygging i Norge, og at det er alt for lite fokus på forebyggende tiltak.

Vi har et mål om at Norge skal se og lære av Islands politikk som har fått en betydelig nedgang i vold og ungdomsproblemer. De har satset på konkret: Kartlegging av tiltak som viser resultater – Foreldreinvolvering – og Fritidstilbud for ungdom.

Island hadde store problemer med alkohol og cannabis blant unge på slutten av 90-tallet, der hele 42 prosent av 15-16 åringene oppga å ha vært fulle siste 30 dagene og 17 prosent hadde prøvd narkotika (1998).

Denne informasjonen ble grunnlaget for en ny, nasjonal plan på Island, og i dag finnes det ikke en tilsvarende ruskultur.