Island - ny ruspolitikk

Velfungerende ruspolitikk

På 1990-tallet var det en sterk økning i rusmiddelbruk blant unge. Dette hadde en sammenheng med at det var en negativ utviklingen av en ungdomskultur, der rus var en viktig del av denne kulturen.

I dag finnes det ikke en tilsvarende ruskultur på Island. Sunn fornuft og en endring til en positiv ruspolitikk var hemmeligheten bak suksess oppskriften.

Ny ruspolitikk

Myndighetene på Island utførte tre undersøkelser om rusvaner, forholdet til foreldrene, og om fritidsaktiviteter blant alle skoleelever i årene 1992, 1995, og 1997.

Svarene ga alarmerende høye tall om rusbruk blant unge, men svarene avslørte også noe om årsakene.

De som i liten grad brukte rusmidler, hadde mye til felles: De drev aktivt med organiserte fritidsaktiviteter, tilbrakte mer tid med foreldrene per uke, de følte seg sett på skolen og de tilbrakte ikke kveldene utendørs.

Forskning på rusbruk

Forskning utført i andre land, blant annet Finland, Nederland, og New Zealand viser også til at foreldrerollen har betydning for ungdommers rusbruk.

Funnene fra Island og strategien politikerne har brukt, er ikke oppsiktsvekkende, det handler om sunn fornuft.

Ungdom som har det bra og har noe å drive med, ruser seg mindre. Politikerne bestemte seg for å bygge ut idrettsanlegg og satse på kulturtilbud for unge.

Denne vellykkede russtrategien handlet ikke om holdningskampanjer, men om et fritidstilbud som alle har råd til, og åpne idrettsanlegg.

Satsningen har gitt gode resultater. Ved siste måling viste tallene at bare 5 prosent hadde drukket seg fulle siste 30 dagene, og narkotika bruken var nede i 7 prosent. I 2015 var tallet på bruk av narkotika på hele 3,3 prosent, og selv bruken av tobakk stupte fra 23 til 3 prosent.

Fire forhold som så ut til å få ned bruken: Tid med foreldrene, gode venneforhold, generell velvære både hjemme og på skolen, og aktivitet og idrett.

Det forteller den amerikanske psykologen og rusforskeren Harvey Milkman, mannen som har fått æren for å ha snudd trenden på Island; sagaøyas ungdommer, engang kjent for å være de verste i Vest Europa, har nå erstattet bing-drikking og kannabisbruk med naturlig-høy-aktiviteter.

Feilslått ruspolitikk

Til tross for snart 20 år med skadereduksjonstiltak, har vi høye overdosetall, epidemisk hepatitt C-smitte, og levekårstilstander blant brukere, som er så ille at man tror det ikke før man får se det.

Folkehelseinstituttet har forsket på hva forskjellen er mellom de ungdomene som sier ja eller nei til bruk av cannabis, og resultatet Norske Folkehelseinstituttet fikk i sin forskning var tilsvarende det Island fikk i sine forskninger.

En av de viktigste forskjellen er hvilket forholdet ungdommene har til foreldrene sine. Ungdommer som har et godt forhold til foreldrene sine, sier oftere nei til bruk av rusmidler. Risikoen for at ungdommer ruser seg øker med foreldrenes fravær.

Blant unge jenter (9-10. klasse) var sjansen for at de hadde vært fulle siste måned 42 prosent for dem som aldri var sammen med foreldrene sine, mot 12 prosent for dem som ofte var sammen med foreldrene sine.

 

Forebygging, fremfor Reprasjon

I media kan vi ofte lese om rus utfordringer, der behandling og ettervern er de temaene som oftest går igjen. Vi i Spero ønsker å endre dette fokuset som nå handler om behandling, til å få fokus på forebygging.

Behandling og ettervern handler om å reparere først etter at det har gått galt. Det er ikke alt som kan repareres og samfunnet har alt å tjene på å forebygge.

Spero har som mål og jobber for at forebyggingsperspektivet og Føre var-fokuset skal mye høyere opp på den politiske dagsordenen.

Norge har et stort potensiale til å forebygge med sine idrettsanlegg, men begrenses av anleggskapasitet og priser som ekskluderer utsatte grupper. Økonomiske hindre gjør at mange ikke deltar, noe som viser til et stort potensial der idrett kan være et godt virkemiddel for å begrense rusbruk.

Oslo er den byen som har høyest rusbruk blandt unge, og Oslo er den byen som har lavest anleggsdekning.

Når Norge sammenligner oss med andre land, så ser vi at vi lykkes bedre enn de landene vi sammenlignes mot når det gjelder rusbruk blant unge. Men vi har en lang vei å gå, før vi kan kalle det for en vellyket rusplitikk.

Ved å benytte oss av Islandsmodellen, der foreldrene blir en viktig del av livet til barna, bruk av hyppige lokale kartlegginger og lokal satsning på aktivitet, er en velprøvd løsning som vi også må satse på.

 

Lavt rusbruk i Norge

Norsk ungdom ligger blant de fire laveste landene i Europa både for bruk av både tobakk, alkohol og cannabis, ifølge Folkehelseinstituttets rapport Rusmidler i Norge 2016.

Island og de skandinaviske landene har hele tiden ligget lavt i totalt alkoholkonsum i europeisk sammenheng. Det speiler også voksenkulturen. Men når man drikker, drikker man seg gjerne full. Og det er fylla som fører til mest skader blant ungdom.

Selv om Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenlikner oss med, så har også Norge utfordringer med enkelte ungdomsmiljøer med høy rusbruk.

Islandsmodellen, der foreldre trekkes inn mye mer, der man har lokal kunnskap og lokal satsing, er en god måte for å holde rusbruken lav og få den ned i miljøer der den er høy.

Vårt mål

Vi i Spero mener at vi må se til Island som et forbilde i forebygging, og vi jobber for at våre norske politikere skal bli inspirert til å følge etter Island. Gjennom hyppige kartlegginger, systematisk jobbing og en storsatsning på idrett og kultur, vil vi kunne endre livene til mange mennesker.

Støtt arbeidet vårt med en Donasjon, eller bli en frvillig!

Gi en DonasjonBli en frivillig